Store blomster - nei takk!

Jeg syns ikke store blomster er så fine, derfor har jeg litt problemer med å like store liljer og engletrompet. Også pion og store, fylte roser er planter jeg ikke vil ha for mye av. De er for mektige og litt for høytidelige. Til og med lupiner holder jeg meg unna. Jeg bor i et saklig Funkishus og det kler ikke så godt nostalgiske planter.

Denne pionen ville passe bedre i en hage utenfor et koselig hvitmalt Sveitserhus. Men jeg har likevel blitt glad i den siden jeg på en måte har oppdratt den og flyttet den med meg.

Hos meg passer liljer ikke så godt inn, men jeg har glede av å se dem i andre hager. Det er vel på samme måte som når man besøker noen og beundrer den flotte innredningen samtidig som man vet med seg selv at man ikke ville trives med stilen selv.

Hestemynte Monarda liker jeg.

Luftige småblomstrende planter, slanke og sirlige er mer min greie. Og så har jeg litt forkjærlighet for rufsete og rampete blomster. Store blader er jeg skikkelig fan av. Når jeg tenker etter har jeg da noen Dahliaer og kurvblomster som må kunne kalles store. Ingen regel uten unntak heter det jo...mon tro om ikke jeg har blitt en smule påvirket av all kikkingen på designerhager den siste tiden. Der er det mye gress og præriestil å se.

Hagehilsen fra Vigdis!