Rambler-roser eller Lianroser som de heter på norsk strekker seg fort i høyden og kan bli kjempehøye under optimale forhold. De er ikke remonterende, men blomstrer til gjengjeld overdådig de få ukene de blomstrer.
Jeg har tre stykk av denne typen klatreroser i hagen og er mest glad i den vaniljegule på forsiden av huset. Husveggen burde vel hatt en mørkere farge slik at blomstene kom enda mer til sin rett, men så er den mørke parykkbusken finest mot lys vegg....
Knoppene er like vakre som blomstene synes jeg, dessverre vet jeg ikke navnet.
I år har det altså blitt disse fargene på forsiden av huset: lysegult, lyseblått, plommerosa og rødbrune blader. Er veldig fornøyd og lurer på om jeg skal plante noen matchende Riddersporer (øverst til høyre).
Utsikten fra kjellerleiligheten. Rhapsody in Blue til venstre.
Kirsebærtreet like ved blomstrer for andre gang :) Det er naboens rambler som gjør akkurat det den er skapt til, dvs slynge seg oppover i treet. Ramblerne har som regel insektsvennlige, enkle blomster.
Ramblere beskjæres helst like etter blomstringen og ikke tidlig på våren. Den tåler godt beskjæring om våren også, men blomstringen kan bli litt mindre siden den blomstrer på eldre greiner.
Hagehilsen fra Vigdis