Forskjellsbehandling lønner seg sjelden og det har jeg et godt eksempel på her i hagen. I rosebedet ved inngangspartiet har jeg nemlig tre hvite buskroser. To av dem plantet jeg etter alle kunstens regler: gravde 70 cm dype hull og fylte opp med god jord blandet med kugjødsel. Og disse to rosene trives utmerket, blomstrer flott og har mye ny tilvekst.
Den tredje rosen ble mer stemoderlig behandlet. Jeg gravde et 30 cm dypt hull og kugjødsel ble det ikke noe av. Resultatet ser man ovenfor; en syk plante som hverken har vokst i høyden eller i bredden. Hadde det vært god leirejord på dette stedet slik som ellers i hagen tror jeg ikke rosen hadde sett slik ut. Men akkurat her har det vært biloppstillingsplass og grunnen er full av tettpakket grus. Lurer på om jeg kan redde denne rosen?
Litt pussig at den største av buskrosene nå har fått rosa blomster, mot kremfargede tidligere i sommer.
Hagehilsen fra Vigdis
He he, Vigdis, jeg må nesten le av gjenkjennelse. Jeg har opplevd det samme med en rose som jeg følte var for orange for min smak. Den ble stående og sture i et hjørne, mens de andre struttet. Fælt å si det, men det var tydelig at det dårlige stellet gjorde utslag.
SvarSlettOj, så er det kanskje derfor mine Aicha-roser ikke belønner meg med roseflor, men får gule blader som faller av. Dette skjedde i fjordr også, når de var nyplantede. Er det for sent å redde dem, tror du?
SvarSlett