Jeg klarte det!

Jeg føler meg som en hardt arbeidende arkeolog når jeg graver ut nye bed i hagen. Det er litt av hvert som dukker opp i den tunge leirjorda. Her fikk jeg opp en bit av et trappetrinn.  Det var slitsomt, men jeg klarte det til slutt. Det er mannen min som har tatt bilder og heiet. For ordens skyld: han spurte om jeg trengte hjelp :-)

PS. Naboene ser meg stort sett i den posituren som på bildet øverst til venstre, krumbøyd og baken i været.

Hagehilsen fra Vigdis